Jule- og vitenskapskronikk

I går hadde jeg en kronikk på trykk i Vårt Land med tittel "Uten julen - ingen vitenskap". Den var skrevet sammen med Bjørn Are Davidsen som også har kommentert den på sin blogg Dekodet. Kronikken begynner slik:

Det er gode grunner til å si at moderne vitenskap startet minst 300 år tidligere enn det er vanlig å tro. Men at mysteriet omkring julen og Jesu fødsel skal ha noe å si for fremveksten av naturvitenskap i sen middelalder og tidlig moderne tid, det er vel en drøy påstand?

To hundre år bare for å vise at jorda roterer

"Men da må det blåse voldsomt!" ble det sagt i TV-programmet Brille i sommer etter at programleder Harald Eia hadde lagt ut om hvor fort jorda roterer. Jeg syntes det var herlig med en så usensurert reaksjon rett fra leveren. Det er en av grunnene til dette innlegget for det skulle ta nesten to hundre for å få bekreftet at jorda roterer. Dessuten er sen middelalder og tidlig moderne tid, som dette dreier seg om, uten tvil den mest spennende i vitenskapshistorien.

Ved ekvator roterer jorda fortere enn lydhastigheten, så det er ikke så rart at sterk vind er det første en tenker på. Reaksjonen hos Brille-deltakeren gjør det også lettere å forstå hvor vanskelig dette spørsmålet var å finne ut av.

Vitenskapsmartyrer og Roma år 1600

Philip Ball skrev i The Guardian i dag om "Who are the Martyrs of Science?": Han illustrerte det med bildet av Wernher von Braun som poserer med Nazi-offiserer i 1941. Ikke så uventet siden Ball nettopp har gitt ut boka Serving the Reich: The Struggle for the Soul of Physics Under Hitler.

Men Ball skrev også:

F i vitenskapshistorie

Denne føyk forbi på Twitter her om dagen. Den står vel kanskje til en A i tegning, men i hvert fall fortjener den en F i vitenskapshistorie. Bygger virkelig ikke klimasaken på bedre argumenter enn dette? Avsender hadde det pretensiøse navnet Path2Enlightenment, noe som skulle love godt ...

Finn tre feil!

Takk til Hanne Byhring som gjorde meg oppmerksom på den og til Dekodet for inspirasjon!

Stephen Hawking og filosofien

Det var en spesiell dag på Abels Tårn på Blindern i dag. For første gang var det med en filosof i dette vitenskapsprogrammet på NRK P2 Ekko. Det var filosof Einar Duengen Bøhn, botaniker Charlotte Sletten Bjorå og jeg som var i panelet.

Et av spørsmålene fra lytterne gikk på Hawkings teori om hvordan universet er blitt til av seg selv og et annet om hva 'ingenting' er. Disse spørsmålene henger nøye sammen.

Når fanden og fysikeren leser Bibelen

Sammen med Torleif Elgvin, professor i bibelvitenskap, NLA Høgskolen, har jeg skrevet noe av det mest tverrvitenskapelige jeg noen gang har vært med på. Det ble trykket i spalten "Kort sagt" i Aftenposten 11. april 2013:

Fysikeren Skullerud går vel langt når han agerer bibelforsker 4. april. Han sier at om Abraham-fortellingen ikke er 100% historisk ramler enhver mulighet for tro på ’Abrahams Gud.’ Bibeltekstene ble skrevet ned fra 950 f.Kr. At de har kulturelle spor fra nedskriverens samtid utelukker ikke en historisk kjerne i Mosebøkenes fortellinger. At slike spor skulle umuliggjøre tro på Bibelens Gud, er langt fra klart.

Journalismens trege erkjennelse

Eirik Newth er en glitrende god popularisator av naturvitenskap og det er en stor berikelse for Aftenposten at de har fått ham som skribent nå etter nyttår. I sin siste artikkel viser han sitt talent ved å knytte den dagsaktuelle hendelsen med meteoritten som falt ned i Russland til utviklingen av vår forståelse av geologisk utvikling.

Vi trenger flere som forteller oss at jorden ikke er flat

Dette er punchline i en artikkel av Victor Norman på lørdag i en diskusjon med Kristian Gundersen om universitetenes rekruttering av talenter (Dagens Næringsliv). Det er i seg selv et viktig tema som jeg ikke skal ikke blande meg bort i her. Nå gjelder det bare dette argumentet om den flate jorda. Det slås i bordet som det ultimate argument for at vitenskapen har seiret over uforstand. Norman er ikke alene om det.

Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite.