I går hadde jeg en kronikk på trykk i Vårt Land med tittel "Uten julen - ingen vitenskap". Den var skrevet sammen med Bjørn Are Davidsen som også har kommentert den på sin blogg Dekodet. Kronikken begynner slik:
Det er gode grunner til å si at moderne vitenskap startet minst 300 år tidligere enn det er vanlig å tro. Men at mysteriet omkring julen og Jesu fødsel skal ha noe å si for fremveksten av naturvitenskap i sen middelalder og tidlig moderne tid, det er vel en drøy påstand?
En vanlig måte å fremstille historien på er å si at grekerne bygde på Babylons vitenskap, at araberne kombinerte det med indisk kunnskap og at Europa overtok dette i renessansen. Til slutt fremsto moderne vitenskap. I dette bildet står renessansen for en gjenoppdagelse av det greske som var blitt holdt nede i middelalderen. Dette kan kanskje ha noe for seg når det gjelder kunst og kultur. Men det stemmer absolutt ikke når det gjelder naturvitenskap.
Kronikken ligger i sin helhet på Verdidebatt under sin opprinnelige tittel "Uten jul og inkarnasjon - ingen vitenskap".
Kronikken er inspirert av min store interesse for vitenskapshistorie. I dette tilfelle særlig middelalderens vitenskapshistorie og betydningen av det kristne tankesettet for den. Hovedreferansen er Stacy Trasancos, Science Was Born of Christianity: The Teaching of Fr. Stanley L. Jaki, 2013, men den bygger på lesing av vitenskapshistorikere som Edward Grant, David Lindberg, Ronald Numbers og Pierre Duhem også. Den har skapt litt debatt på Verdidebatt. Ellers gikk jo en god del av dagen i går med på å diskutere kronikken, både på nettet, på Twitter og på mail.
Både Bjørn Are og jeg har underskrevet kronikken som tilknyttet tankesmien Skaperkraft.