Troende naturforskere gjennom tidene

Salme 111,2: ”Herrens gjerninger er store, alle som elsker 
dem, grunner på dem” på latin over inngangen til 
Cavendish-laboratoriet (Foto S. Holm)

Selv om historikere for lenge siden har sluttet å hevde at det er konflikt mellom naturvitenskap og kristen tro, er det likevel mange som tror at vitenskap vokste fram i Europa ved å overvinne troen. Ett av de beste argumentene mot denne konfliktmodellen er mengden av troende naturforskerne gjennom tidene. Mange av dem inspirerer fortsatt og her vil jeg trekke fram noen av dem.

Nicole Oresme (ca 1325-1383) var stormester ved universitetet i Paris og ble etterhvert biskop. Han ga argumenter for at jorda godt kunne rotere uten at det ble en kraftig vind av det. Dette er et viktig steg på veien mot å godta at jorda roterer og går i bane rundt sola og er et brudd med fysikken til Aristoteles. Kopernikus og Galileo bygde videre på det og Oresme regnes derfor som en av den moderne vitenskaps grunnleggere etter at Pierre Duhem (1861-1916) gjenoppdaget Oresmes arbeider.

Gratulerer til en bemerkelsesverdig genetiker

I avisen Vårt Land 25. mai 2020 (takk til dem for god overskrift)

Det er akkurat blitt kjent at Collins (70) får Templeton-prisen på 1,3 millioner dollar for å ha fremmet forsoning mellom naturvitenskap og spiritualitet. For oss som er opptatt av å skape fred mellom kristen tro og vitenskap er dette veldig oppmuntrende. Prisen har vært delt ut siden 1972 og har tidligere gått til bl.a. Moder Theresa, Dalai Lama og Desmond Tutu. 

Tro og vitenskap. Genetikeren og legen Collins ledet arbeidet med kartlegging av menneskets genom og han har også gjort banebrytende arbeid for å forstå genet bak cystisk fibrose. Nå er han leder for National Institutes of Health i USA, verdens største finansieringskilde for helseforskning. Selv har jeg aldri fått midler derfra, men jeg har skrevet flere artikler sammen med amerikanske forskere som de har støttet. 

Synet på Det gamle testamente

I avisen Dagen, 23. januar 2019

Kjell J. Tveter liker ikke at 1 Mos 1-11 leses billedlig (Dagen 21.1.2019). Han kan ha tenkt på de som sier dette:

Hvem, av de som har noen som helst slags forståelse, vil anta at den første, andre og tredje dag samt morgen og kveld, eksisterte uten sol, måne og stjerner, eller at den første dag var uten en himmel? Og hvem er så dum å tro at Gud, akkurat som en bonde, bokstavelig talt plantet et paradis i Eden, et sted der i Østen, og plasserte et livets tre i den som var både synlig og noe som kunne berøres og at hvis man satte tennene inn i dets frukt så ville de få liv? Og at man ble en deltaker i godt og ondt ved å tygge på det som ble tatt fra treet? Og at når Gud sies å spasere i paradis om kvelden og at Adam gjemte seg under et tre, så antar jeg at ikke noen tviler på at disse tingene antyder visse mysterier, og at historien bare har skjedd billedlig, og ikke i virkeligheten.

Tre overraskelser da jeg åpnet en bok i evolusjonsbiologi

I disse dager er Intelligent Design kommet på dagsordenen i Norge i og med lanseringen av BioCosmos og finansieringen av den. Da kommer evolusjon i fokus - igjen. Men for ikke så lenge siden lånte jeg en toneangivende lærebok  skrevet av evolusjonsbiologen Douglas Futuyma og da fikk jeg meg noen overraskelser.

 

Jeg er interessert i dette fordi jeg stadig jobber med medisinere og biologer og nylig har vært med på en ny metode for funksjonell avbildning i hjernen. Nå har ikke jeg ambisjon om å trenge særlig dypt inn i dette, men jeg er særlig interessert i de store linjene og filosofen bak vitenskapen. Futuymas bok er noen år gammel nå og trenger kanskje oppdatering her og der, men det store bildet endrer seg jo ikke så fort. Boka definerer biologisk evolusjon som endring i egenskapene til en populasjon av organismer som går utover levetiden til ett enkelt individ.

John Lennox: Why believe in God in a scientific world?

Foto: Dag Erlandsen

I had the priviledge of introducing professor John Lennox' lecture earlier this month. He is a Professor Emeritus of Mathematics at the University of Oxford and Emeritus Fellow in Mathematics and the Philosophy of Science at Green Templeton College, Oxford and he gave a lecture at the Science Library 17 October 2018. He specialized in group theory, but is better known as a philosopher of science, having written several books on the topic of science and God. He is also renowned from debates with prominent opponents, such as Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Peter Singer, Michael Shermer, Lawrence Krauss, and Victor Stenger.

Stephen Hawking som filosof

La oss anerkjenne Hawking for hans enorme bidrag til teoretisk fysikk, og så kan vi la hans filosofiske utsagn langsomt gå i glemmeboken.

Det er konklusjonen på en kommentar jeg ble invitert til å gi i Vårt Land i går og som er delvis basert på innslaget i Abels Tårn for noen år siden, der filosof Einar Duengen Bøhn også var med.

Eller for å si det på en annen måte: Stephen Hawking var ingen filosof.

Is fundamental physics opening the door to pseudoscience?

It is probably wiser to follow Bob Dylan than Stephen Hawking in matters of science vs philosophy. That's what I claim in the article below. Such concerns surface when supporters of string theory and inflation theory defend their models.
My worry is with the voices that downplay the roles of experiment and observation on behalf of beauty for such theories to be regarded as credible. Read more in my science philosophizing a while ago in the new Mentsch web-magazine.

The editor of Mentsch called the article The Pseudoscience of Fundamental Physics

[It's unfortunately gone from the Mentsch website, so use the link above instead, "The Pseudoscience of Fundamental Physics".] 

Månen forsvinner sakte bort

Solformørkelsen 21. august skyldes jo at månen skygger for sola. Det er et spektakulært fenomen, enda mer enn en måneformørkelse er det. Men det finnes et månefenomen til, et som ikke så mange bryr seg om. Det er det at månen beveger seg bort fra jorda med en hastighet på 3.82 +/- 0.07 cm pr år.

Litt overraskende for meg viser det seg at dette brukes av tilhengere av at jorda er ung, sånn ca. 10 000 år, til å ’bevise’ at jord-måne-systemet i hvert fall ikke kan være 4,5 milliarder år gammelt, som er det beste tidsanslaget vi har i dag.