- Vakrest av alt er det vi ikke fatter

Statue laget av Gottfried Eckhoff, 1963, 

støttet bl.a. av Niels Bohr. Bilde: 

http://himetop.wikidot.com/niels-stensen-s-monument

Under Nicolaus Stenos åpningsforelesing ved Københavns universitet i 1673, som statuen skal forestille, sa han:

Vakkert er det vi ser 
Vakrere er det vi erkjenner
Men vakrest av alt er det vi ikke fatter

Den siste setningen er nok litt tvetydig og er kanskje ment å være det også. Den kan handle om å strekke seg mot stadig ny vitenskapelig erkjennelse, eller om at «nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut» (1 Kor 13,12) - eller begge deler. Jeg har sitatet som epigraf i min bok om akustikk fra 2019.  

Nicolaus Steno (1638-1686) eller Niels Steensen som var hans danske navn. er en av vitenskapens grunnleggere, men nok ikke så kjent som han burde være. 

Steno la grunnlaget for moderne geologi med sine fire prinsipper for å forstå lagdeling. De brukes fortsatt og er: 

1. Yngre sedimenter avsettes oppå eldre 
2. Lagene lå opprinnelig horisontalt
3. Lagene henger sammen horisontalt med mindre noe annet er kommet i veien (f.eks. en dal) 
4. Hvis noe kutter gjennom et lag må det være yngre enn det opprinnelige laget

Geologistudiet hans ledet ham også til å studere krystaller og han formulerte Stenos lov som sier at vinklene er de samme i alle krystaller fra det samme mineralet. 

Stenos våpenskjold.
Merk det anatomisk riktige hjertet

Steno var egentlig anatom og var den som fant ørespytt-kjertelens utførselsgang. Den ble tidligere kalt ductus stenonis. En gang hadde han dissekert en hai som var skylt i land i Livorno i Italia. Han hadde lagt merke til at tennene så ut akkurat som de som ble funnet på åser i Toscana og som ble kalt tungesteiner. Fra antikken av mente noen at de var falt ned fra himmelen eller at de vokste ut av steinen. Steno derimot sa at det er så enkelt som at når de så ut som haitenner var det nettopp fordi de var fossiler etter haitenner. Det var landskapet som hadde forandret seg mye siden den gang de levde.

I en forelesing i Paris i 1665 snakket han om hjernen som en maskin:

Det finnes bare to måter, som vi kan lære å kjenne en maskin. Den ene består i at mesteren som har bygget den, viser oss dens konstruksjon. Den annen består i å skille maskinen ned til de minste bestanddeler og undersøke alle delene hver for seg og i sammenheng.

Her formulerte han altså det reduksjonistiske programmet for undersøkelse av hjernen og av organismer generelt basert på maskinmetaforen. Noen av dagens tilsvarende bilder er molekylære maskiner og ingeniørkunst på nanonivå. Det er metaforer som har gitt mye innsikt, men likevel er disse sammenligningene ikke mer enn nettopp bilder. De har sine begrensninger og i vår tid stanger vi mer og mer mot dem.

Steno konverterte til katolisismen i 1667 og fra 1677 ble han biskop i Nord-Tyskland med ansvar bl.a. for Skandinavia. Han ble saligkåret i 1988, noe som er siste trinn før noen kan bli helgen i den katolske kirken.

I forelesingen fra 1673 oppfordrer han til å gå fra ærefrykt for skapelsen til ærefrykt for Skaperen:
  

Hvordan kan da den som betrakter menneskekroppens oppbygning, som uendelig overstiger alt hva menneskelig evne kan frembringe, unngå å gripes av ærefrykt for og kjærlighet til dens opphav?

Ja så har Guds forunderlige forsyn villet det med den del av skapningen som han har gitt forstand. Først øser han gjennom sanseinntrykkene all sin herlighet ut over oss på tusen forskjellige måter.

Siden vekker han i oss en lengsel etter å utforske opphavet til denne herlighet. Til sist lar han oss finne hva vi søker så vi gjenkjenner giveren på hans gaver og kan overføre vår kjærlighet fra gavene til giveren.

Kilder:

• Kermit, H. (1998). Niels Stensen: 1638-1686: naturforsker og helgen (Vol. nr 19). Tromsø: Universitetsbiblioteket i Tromsø.
• Cobb, M. (2020). The idea of the brain: The past and future of neuroscience: Hachette UK.
• Bilde 2 og 3 fra Wikipedia
• Wikipedia, særlig på dansk (der finnes det første sitatet på sitt opprinnelige latin også)