- Vakrest av alt er det vi ikke fatter

Statue laget av Gottfried Eckhoff, 1963, 

støttet bl.a. av Niels Bohr. Bilde: 

http://himetop.wikidot.com/niels-stensen-s-monument

Under Nicolaus Stenos åpningsforelesing ved Københavns universitet i 1673, som statuen skal forestille, sa han:

Vakkert er det vi ser 
Vakrere er det vi erkjenner
Men vakrest av alt er det vi ikke fatter

Den siste setningen er nok litt tvetydig og er kanskje ment å være det også. Den kan handle om å strekke seg mot stadig ny vitenskapelig erkjennelse, eller om at «nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut» (1 Kor 13,12) - eller begge deler. Jeg har sitatet som epigraf i min bok om akustikk fra 2019.  

Nicolaus Steno (1638-1686) eller Niels Steensen som var hans danske navn. er en av vitenskapens grunnleggere, men nok ikke så kjent som han burde være. 

Alt har Gud indrettet efter maal og tal og vegt

Peter Waage (1833-1900) fra Hidra ved Flekkefjord, var professor i kjemi ved Universitetet i Oslo og den mest berømte norske kjemikeren i sin tid. Han er opphavsmann til den eneste naturloven som er oppdaget av nordmenn, nemlig massevirkningsloven som han og Cato Guldberg formulerte i 1864. De ble hedret med frimerkene som er vist under ved 100-års jubileet. 

Som mange forskere så Waage at det er antagelsen om Gud som mer enn noe annet støtter opp under tilliten til lovmessighet i naturen. I sin bok «Det daglige livs kemi» fra 1897 (side 4) siterer han «Alt har Gud indrettet efter maal og tal og vegt» når han snakker om at alle kjemiske forbindelser har en uforanderlig, bestemt sammensetning. Han brukte også sitatet i en tale i Stockholm ved markeringen av at det var 50 år siden kjemikeren Berzelius døde i 1898. 

- Jeg finner bare sannheter, lær meg Sannheten

Ampére. Bilde fra Wikipedia Commons

Denne bønnen anerkjenner det viktige prinsippet at det er mange måter å betrakte og forklare verden på. Vitenskapens sannheter utelukker ikke han som er Veien, Sannheten og Livet.

Bønnen ble formulert av naturforskeren som André-Marie Ampère (1775-1836). Han er kjent for å ha formulert noen av de viktigste prinsippene for elektromagnetisme. Mange vil kjenne igjen hans navn fra måleenheten for strøm. Det er en av de sju grunnenhetene i SI-systemet for karakterisering av fysiske størrelser. Bare to av dem er oppkalt etter personer. Den ene er Ampère og den andre er Kelvin. Begge disse to var tydelige kristne. 

Ampère var 28 år gammel da han skrev ned denne bønnen. Som 18-åring hadde han mistet sin far da han ble henrettet under den franske revolusjonen. I 1803 mistet han også sin kone, og det var da han skrev det som står i overskriften i et brev til sin venn Claude-Julien Bredin.