Tre overraskelser da jeg åpnet en bok i evolusjonsbiologi

I disse dager er Intelligent Design kommet på dagsordenen i Norge i og med lanseringen av BioCosmos og finansieringen av den. Da kommer evolusjon i fokus - igjen. Men for ikke så lenge siden lånte jeg en toneangivende lærebok  skrevet av evolusjonsbiologen Douglas Futuyma og da fikk jeg meg noen overraskelser.

 

Jeg er interessert i dette fordi jeg stadig jobber med medisinere og biologer og nylig har vært med på en ny metode for funksjonell avbildning i hjernen. Nå har ikke jeg ambisjon om å trenge særlig dypt inn i dette, men jeg er særlig interessert i de store linjene og filosofen bak vitenskapen. Futuymas bok er noen år gammel nå og trenger kanskje oppdatering her og der, men det store bildet endrer seg jo ikke så fort. Boka definerer biologisk evolusjon som endring i egenskapene til en populasjon av organismer som går utover levetiden til ett enkelt individ.

John Lennox: Why believe in God in a scientific world?

Foto: Dag Erlandsen

I had the priviledge of introducing professor John Lennox' lecture earlier this month. He is a Professor Emeritus of Mathematics at the University of Oxford and Emeritus Fellow in Mathematics and the Philosophy of Science at Green Templeton College, Oxford and he gave a lecture at the Science Library 17 October 2018. He specialized in group theory, but is better known as a philosopher of science, having written several books on the topic of science and God. He is also renowned from debates with prominent opponents, such as Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Peter Singer, Michael Shermer, Lawrence Krauss, and Victor Stenger.

Stephen Hawking som filosof

La oss anerkjenne Hawking for hans enorme bidrag til teoretisk fysikk, og så kan vi la hans filosofiske utsagn langsomt gå i glemmeboken.

Det er konklusjonen på en kommentar jeg ble invitert til å gi i Vårt Land i går og som er delvis basert på innslaget i Abels Tårn for noen år siden, der filosof Einar Duengen Bøhn også var med.

Eller for å si det på en annen måte: Stephen Hawking var ingen filosof.

Is fundamental physics opening the door to pseudoscience?

It is probably wiser to follow Bob Dylan than Stephen Hawking in matters of science vs philosophy. That's what I claim in the article below. Such concerns surface when supporters of string theory and inflation theory defend their models.
My worry is with the voices that downplay the roles of experiment and observation on behalf of beauty for such theories to be regarded as credible. Read more in my science philosophizing a while ago in the new Mentsch web-magazine.

The editor of Mentsch called the article The Pseudoscience of Fundamental Physics

[It's unfortunately gone from the Mentsch website, so use the link above instead, "The Pseudoscience of Fundamental Physics".] 

Månen forsvinner sakte bort

Solformørkelsen 21. august skyldes jo at månen skygger for sola. Det er et spektakulært fenomen, enda mer enn en måneformørkelse er det. Men det finnes et månefenomen til, et som ikke så mange bryr seg om. Det er det at månen beveger seg bort fra jorda med en hastighet på 3.82 +/- 0.07 cm pr år.

Litt overraskende for meg viser det seg at dette brukes av tilhengere av at jorda er ung, sånn ca. 10 000 år, til å ’bevise’ at jord-måne-systemet i hvert fall ikke kan være 4,5 milliarder år gammelt, som er det beste tidsanslaget vi har i dag.

Bedre alternativ enn Intelligent Design

Kjell Tveters bøker og avisinnlegg gir det inntrykket at det ikke finnes noe annet fornuftig standpunkt enn Intelligent Design. Jeg har tidligere påpekt at det er et fåtall av troende forskere som støtter dette vitenskapskritiske synet og at det bygger på en sammenblanding av evolusjonsvitenskap og livssyn. Det siste vil jeg utdype her.

I 1897 malte Paul Gauguin et bilde med tre spørsmål:  ”Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi”. I dag tror visst mange at evolusjonsteorien kan besvare disse spørsmålene. De tror at en materialistisk livsanskuelse kan begrunnes vitenskapelig uten å forstå at naturvitenskap like lite kan besvare dette i dag som i 1897.

Grenser for naturvitenskap

Hvor slutter naturvitenskapen og hvor begynner filosofi? Bildet til Paul Gauguin fra 1897 med motiv fra Tahiti heter “D'où Venons Nous / Que Sommes Nous / Où Allons Nous” – “Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi” – og illustrerer poenget.

En positiv rolle i naturvitenskapens historie

"Bak forskning.nos argumentasjon kan vi ane en velkjent fortelling om dyp konflikt mellom kirken og naturvitenskapen. Men denne fortellingen finner lite støtte i historievitenskap, skriver tre naturvitere i denne kronikken."

For et par uker siden ble jeg invitert med av Anders Kvellestad, forsker ved Stockholms Universitet og Gry Merete Tveten, forsker ved UiO (begge fysikere) til å bidra til en kronikk på forskning.no. Det er Anders som har koordinert skrivingen av denne kronikken, selv om mitt navn av en eller annen grunn er havnet øverst på forskning.no - kanskje fordi mitt etternavn er først i alfabetetet?