Midt på dagen

Overraskende og hyggelig å bli intervjuet av Hanna Elisabeth Johansen i programmet "Midt på dagen" i mai. Trykk på bildet for å se (8 minutter):

Årsaken bak alt

– Gud har gitt oss to «bøker»: Nåden, som Bibelen forteller om, og naturen, som vi lærer om gjennom vitenskapen. At det er noen konflikt mellom de to, er bare innbilning, mener fysiker Sverre Holm.

Stine Frimann og fotograf Haakon Sand hadde et langt og hyggelig intervju med meg før sommerferien. Det kom i Frelsesarmeens ukentlige tidskrift Krigsropet nr. 33-2022 og er nå på nettet. Det som var ekstra hyggelig var at Stine Frimann var så godt forberedt og dermed gikk samtalen dypere enn den ofte gjør i slike intervju.

The Pseudoscience of Fundamental Physics

(First published in 2017 on the website of Mentsch magazine)

Among today’s physicists, Stephen Hawking is arguably one of the better known. I sometimes ask friends and colleagues why he hasn’t yet been awarded a Nobel Prize? Most people are at loss to respond.

The answer is related to the three pillars which have been the hallmark of science since the early 17th century:

(i) development of theoretical models,

(ii) expression of these models with mathematics,

(iii) verification by observation. 

But today the third pillar is under threat, the principle of verification by observation. 

Opplag 2 er ute!

Nå er "Den innbilte konflikten" ute i 2. opplag. Jeg er overveldet over mottagelsen boken har fått og over alle de som har gitt seg i kast med å lese den.

Opplag 2 har noen få endringer, da noen mindre feil er rettet opp. De kan finnes her.

En innbilt eller en virkelig konflikt?

Svar på Kjell Tveters debattinnlegg som er vist i bildet ved siden av. Publisert i Dagen 3. mai 2022.

Det har visst falt noen tungt for brystet at det går an å skrive en bok om naturvitenskap og Gud med en så lettvint tittel som «Den innbilte konflikten». 

Temaet er stort og komplisert og har en historie som strekker seg over mange hundre år. Slagordpregede svar i et debattinnlegg opplyser ikke særlig mye. 

Vi har et bud om å elske Herren med alt vi har inkludert all vår forstand. Det å skrive en bok som gjør rede for historien og drøfter de forskjellige posisjonene mot hverandre, og å gi solide argumenter er min måte å etterleve dette budet på. Mitt kall er også å skape fred mellom ulike fraksjoner.

Hvor sikker er kunnskapen?

Jeg skrev for noen dager siden om to former for vitenskapelig argumentasjon og hvordan bare en av dem kunne anvendes på Jesu oppstandelse.

Forskjellen mellom de to er lettest å få fram gjennom en historie. For mange år siden hadde jeg en diskusjon med Kristen Nygaard, en av opphavsmennene bak den objekt-orienterte metoden for programmering som brukes så mye nå over hele verden.

I en bisetning sa han at det måtte jo være forskjellige "skoler" i akustikk også. Med det mente han at det ville være forskjellige perspektiver på et fenomen. Noen ville velge den ene tolkningen og andre ville ha mer sans for den andre. 

Dette var en helt fremmed tanke for meg. Jeg hadde aldri vært borti den typen uenighet i den delen av akustikk som jeg har jobbet med, den fysikk-orienterte fysikalske akustikken.

Kan det bevises?

Trekant på en kule og i et plan. Wikipedia

Jesu oppstandelse fra de døde etter tre dager er noe som er ganske spektakulært å påstå. Kan en slik oppstandelse i det hele tatt bevises? 

Mange vil svare nei, men når jeg hører det savner jeg at det presiseres hva som egentlig menes med «bevis». 

For i stedet kan de si at vi må heller «tro», et omtrent like ubestemmelig begrep som heller ikke blir presisert nærmere. Det kan ende opp med en motsetning mellom «bevis» og «tro», der det i verste fall vil handle om en «blind tro» uten forankring i virkeligheten.

Jeg tror vi er for preget av en vitenskapelig tankegang når vi tenker slik om bevis. Det er en ubevisst refleks hos oss siden den naturvitenskapelige tankemåten er så dominerende. 

Kvasivitenskap og obskur teologi

Svar på debatttinnlegget til Johannes Kleppa, Evolusjonslæra og Gud, Dagen 16.3.2022.

Da jeg skrev «Den innbilte konflikten» ville jeg ta fatt i mytene som finnes i grenselandet mellom den kristne troen og naturvitenskapen. Det er en myte at middelalderen var mørk og antivitenskapelig, når det motsatte er tilfelle. 

Det er også en myte at kirken sto mot vitenskapen under konflikten med Galileo Galilei, når det i stor grad dreide seg om Galileis bibelutleggelse i møte med ny vitenskapelig kunnskap.  Derfor er Bibelens tale om solen som står opp, selv om det er jorden som beveger seg, og som Johannes Kleppa kaller «banalt» 16.3.2022 så sentralt for hva Galilei ble dømt for i 1633. 

Men det er myter i kristne kretser også. En av grunnene til at så mange bøker om evolusjon skrevet fra et kristent ståsted ikke blir tatt seriøst er at de blander sammen livets evolusjon med livets begynnelse.