John Lennox: Why believe in God in a scientific world?

I had the priviledge of introducing professor John Lennox' lecture earlier this month. He is a Professor Emeritus of Mathematics at the University of Oxford and Emeritus Fellow in Mathematics and the Philosophy of Science at Green Templeton College, Oxford and he gave a lecture at the Science Library 17 October 2018. 

See English blog.

Stephen Hawking som filosof

La oss anerkjenne Hawking for hans enorme bidrag til teoretisk fysikk, og så kan vi la hans filosofiske utsagn langsomt gå i glemmeboken.

Det er konklusjonen på en kommentar jeg ble invitert til å gi i Vårt Land i går og som er delvis basert på innslaget i Abels Tårn for noen år siden, der filosof Einar Duengen Bøhn også var med.

Eller for å si det på en annen måte: Stephen Hawking var ingen filosof.

Is fundamental physics opening the door to pseudoscience?

It is probably wiser to follow Bob Dylan than Stephen Hawking in matters of science vs philosophy. That's what I claim in the article below. 

Read more on my English language blog: Is fundamental physics opening the door to pseudoscience?

Månen forsvinner sakte bort

Solformørkelsen 21. august skyldes jo at månen skygger for sola. Det er et spektakulært fenomen, enda mer enn en måneformørkelse er det. Men det finnes et månefenomen til, et som ikke så mange bryr seg om. Det er det at månen beveger seg bort fra jorda med en hastighet på 3.82 +/- 0.07 cm pr år.

Litt overraskende for meg viser det seg at dette brukes av tilhengere av at jorda er ung, sånn ca. 10 000 år, til å ’bevise’ at jord-måne-systemet i hvert fall ikke kan være 4,5 milliarder år gammelt, som er det beste tidsanslaget vi har i dag.

Bedre alternativ enn Intelligent Design

Kjell Tveters bøker og avisinnlegg gir det inntrykket at det ikke finnes noe annet fornuftig standpunkt enn Intelligent Design. Jeg har tidligere påpekt at det er et fåtall av troende forskere som støtter dette vitenskapskritiske synet og at det bygger på en sammenblanding av evolusjonsvitenskap og livssyn. Det siste vil jeg utdype her.

I 1897 malte Paul Gauguin et bilde med tre spørsmål:  ”Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi”. I dag tror visst mange at evolusjonsteorien kan besvare disse spørsmålene. De tror at en materialistisk livsanskuelse kan begrunnes vitenskapelig uten å forstå at naturvitenskap like lite kan besvare dette i dag som i 1897.

Grenser for naturvitenskap

Hvor slutter naturvitenskapen og hvor begynner filosofi? Bildet til Paul Gauguin fra 1897 med motiv fra Tahiti heter “D'où Venons Nous / Que Sommes Nous / Où Allons Nous” – “Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi” – og illustrerer poenget.

En positiv rolle i naturvitenskapens historie

"Bak forskning.nos argumentasjon kan vi ane en velkjent fortelling om dyp konflikt mellom kirken og naturvitenskapen. Men denne fortellingen finner lite støtte i historievitenskap, skriver tre naturvitere i denne kronikken."

For et par uker siden ble jeg invitert med av Anders Kvellestad, forsker ved Stockholms Universitet og Gry Merete Tveten, forsker ved UiO (begge fysikere) til å bidra til en kronikk på forskning.no. Det er Anders som har koordinert skrivingen av denne kronikken, selv om mitt navn av en eller annen grunn er havnet øverst på forskning.no - kanskje fordi mitt etternavn er først i alfabetetet?

- Ingenting i biologi gir mening uten i lys av evolusjon

Dette sitatet er fra en av de mest sentrale personene i utviklingen av evolusjonsbiologi, Theodosius Dobzhansky. Sitatet er overraskende på flere måter.

Dobzhanskys (1900-1975) dødsdag var i går, 18. desember og en av hans mest kjente populære artikler er altså "Nothing in Biology Makes Sense except in the Light of Evolution" (The American Biology Teacher, mars 1973). Den ble skrevet på slutten av hans liv og som en av få vitenskapelige artikler har den fått en egen side på Wikipedia. Artikkelen kan leses på nettet (klikk lenken over).