Fourieranalyse og det geosentriske verdensbilde

Det geosentriske verdensbilde har vi etter grekerne og særlig Ptolemaios (90-160 e.Kr). Det består av sirkel på sirkel, noe som var nødvendig for å forklare hvorfor planetene noen ganger gikk 'baklengs' i banen sett fra jorden slik som vist på figuren.

Se hvor likt dette er Fourieranalyse, dvs der hvor en vilkårlig funksjon tilnærmes som en sum av sinuser og cosinuser.

En moderne primstav

I dag viser primstaven at det er første vinterdag og staven skal snus til vintersiden. Hva passer bedre da enn å legge en moderne versjon av primstaven inn i sin elektroniske kalender?

Å finne igjen de filosofiske røttene

Kirken som fornuftens fanebærer, Joachim Kleiven (Vårt Land 7. september)? Ja slik burde det være, men i beste fall mener kirkesamfunn flest ingenting om slikt, så det er nok en lang vei å gå. Og selv er jeg glad for at jeg fikk gløden for vitenskap før jeg fikk et forhold til kirken.

Da Kristus fant meg som 16-åring og jeg ga opp min gryende ateisme, var jeg allerede overbevist om at det var teknologi og naturvitenskap som var min vei. I ettertid har jeg skjønt at slik ble jeg spart for å måtte forholde meg til de anti-vitenskapelige strømningene som også er i kirken.

Newton, påske og 3. april

I år er påsken på riktig dato og det var det Newton som fant ut, Aftenposten Viten 2 april 2015.

På engelsk her:

• This Year Easter Falls on the Correct Date According to Newton, Science 2.0
• Isaac Newton's Good Friday, Physics World

Stakkars historikere

Fra tiden til annen skriver jeg om vitenskapshistorie på denne bloggen. Det er lett for naturvitere som meg å tro at fagets historie er enkel å mestre siden vi kan naturvitenskap. Men en av mine største overraskelser fikk jeg faktisk da jeg sluttet å tro på kollegaer som Stephen Hawking, Neil deGrasse Tyson og andre og heller begynte å lese ordentlige vitenskapshistorikere. Det ble så mye mer spennende!

Jule- og vitenskapskronikk

I går hadde jeg en kronikk på trykk i Vårt Land med tittel "Uten julen - ingen vitenskap". Den var skrevet sammen med Bjørn Are Davidsen som også har kommentert den på sin blogg Dekodet. Kronikken begynner slik:

Det er gode grunner til å si at moderne vitenskap startet minst 300 år tidligere enn det er vanlig å tro. Men at mysteriet omkring julen og Jesu fødsel skal ha noe å si for fremveksten av naturvitenskap i sen middelalder og tidlig moderne tid, det er vel en drøy påstand?

To hundre år bare for å vise at jorda roterer

"Men da må det blåse voldsomt!" ble det sagt i TV-programmet Brille i sommer etter at programleder Harald Eia hadde lagt ut om hvor fort jorda roterer. Jeg syntes det var herlig med en så usensurert reaksjon rett fra leveren. Det er en av grunnene til dette innlegget for det skulle ta nesten to hundre for å få bekreftet at jorda roterer. Dessuten er sen middelalder og tidlig moderne tid, som dette dreier seg om, uten tvil den mest spennende i vitenskapshistorien.

Ved ekvator roterer jorda fortere enn lydhastigheten, så det er ikke så rart at sterk vind er det første en tenker på. Reaksjonen hos Brille-deltakeren gjør det også lettere å forstå hvor vanskelig dette spørsmålet var å finne ut av.

Vitenskapsmartyrer og Roma år 1600

Philip Ball skrev i The Guardian i dag om "Who are the Martyrs of Science?": Han illustrerte det med bildet av Wernher von Braun som poserer med Nazi-offiserer i 1941. Ikke så uventet siden Ball nettopp har gitt ut boka Serving the Reich: The Struggle for the Soul of Physics Under Hitler.

Men Ball skrev også: