Bedre alternativ enn Intelligent Design

Kjell Tveters bøker og avisinnlegg gir det inntrykket at det ikke finnes noe annet fornuftig standpunkt enn Intelligent Design. Jeg har tidligere påpekt at det er et fåtall av troende forskere som støtter dette vitenskapskritiske synet og at det bygger på en sammenblanding av evolusjonsvitenskap og livssyn. Det siste vil jeg utdype her.

I 1897 malte Paul Gauguin et bilde med tre spørsmål:  ”Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi”. I dag tror visst mange at evolusjonsteorien kan besvare disse spørsmålene. De tror at en materialistisk livsanskuelse kan begrunnes vitenskapelig uten å forstå at naturvitenskap like lite kan besvare dette i dag som i 1897.

Grenser for naturvitenskap

Hvor slutter naturvitenskapen og hvor begynner filosofi? Bildet til Paul Gauguin fra 1897 med motiv fra Tahiti heter “D'où Venons Nous / Que Sommes Nous / Où Allons Nous” – “Hvor kommer vi fra / Hvem er vi / Hvor går vi” – og illustrerer poenget.

En positiv rolle i naturvitenskapens historie

"Bak forskning.nos argumentasjon kan vi ane en velkjent fortelling om dyp konflikt mellom kirken og naturvitenskapen. Men denne fortellingen finner lite støtte i historievitenskap, skriver tre naturvitere i denne kronikken."

For et par uker siden ble jeg invitert med av Anders Kvellestad, forsker ved Stockholms Universitet og Gry Merete Tveten, forsker ved UiO (begge fysikere) til å bidra til en kronikk på forskning.no. Det er Anders som har koordinert skrivingen av denne kronikken, selv om mitt navn av en eller annen grunn er havnet øverst på forskning.no - kanskje fordi mitt etternavn er først i alfabetetet?

- Ingenting i biologi gir mening uten i lys av evolusjon

Dette sitatet er fra en av de mest sentrale personene i utviklingen av evolusjonsbiologi, Theodosius Dobzhansky. Sitatet er overraskende på flere måter.

Dobzhanskys (1900-1975) dødsdag var i går, 18. desember og en av hans mest kjente populære artikler er altså "Nothing in Biology Makes Sense except in the Light of Evolution" (The American Biology Teacher, mars 1973). Den ble skrevet på slutten av hans liv og som en av få vitenskapelige artikler har den fått en egen side på Wikipedia. Artikkelen kan leses på nettet (klikk lenken over).

Fourieranalyse og det geosentriske verdensbilde

Det geosentriske verdensbilde har vi etter grekerne og særlig Ptolemaios (90-160 e.Kr). Det består av sirkel på sirkel, noe som var nødvendig for å forklare hvorfor planetene noen ganger gikk 'baklengs' i banen sett fra jorden slik som vist på figuren.

Se hvor likt dette er Fourieranalyse, dvs der hvor en vilkårlig funksjon tilnærmes som en sum av sinuser og cosinuser.

En moderne primstav

I dag viser primstaven at det er første vinterdag og staven skal snus til vintersiden. Hva passer bedre da enn å legge en moderne versjon av primstaven inn i sin elektroniske kalender?

Å finne igjen de filosofiske røttene

Kirken som fornuftens fanebærer, Joachim Kleiven (Vårt Land 7. september)? Ja slik burde det være, men i beste fall mener kirkesamfunn flest ingenting om slikt, så det er nok en lang vei å gå. Og selv er jeg glad for at jeg fikk gløden for vitenskap før jeg fikk et forhold til kirken.

Da Kristus fant meg som 16-åring og jeg ga opp min gryende ateisme, var jeg allerede overbevist om at det var teknologi og naturvitenskap som var min vei. I ettertid har jeg skjønt at slik ble jeg spart for å måtte forholde meg til de anti-vitenskapelige strømningene som også er i kirken.

Newton, påske og 3. april

I år er påsken på riktig dato og det var det Newton som fant ut, Aftenposten Viten 2 april 2015.

På engelsk her:

• This Year Easter Falls on the Correct Date According to Newton, Science 2.0
• Isaac Newton's Good Friday, Physics World