Kompass på NRK P2: Går det an å tru på både Gud og vitenskapen?

Dagens program handler bl.a. om "Går det an å tru på både Gud og vitenskapen?" 

Innslaget avsluttes med låten jeg valgte fra Jimi Hendrix: All along the Watchtower!

https://radio.nrk.no/serie/kompass/DMTL36402621

Intervju i Dagen i forbindelse med boklansering

Her er et lite utdrag fra intervjuet:

"Holm mener at kirken alltid har vært vant til å måtte forsvare troen mot samtidige angrep og misforståelser.

– Det kirkefedrene lærte var jo mye apologetikk. De måtte svare på utfordringene som var i tiden.

Det er her hans brodd mot lærebøker kommer inn, og hans utfordring til kirken. Han mener altså at norske konfirmanter og ungdom bør få en motgift til det han oppfatter som et sterkt negativt bilde av kristen tro, kirken i middelalderen og kristent syn på vitenskap.

– Hva tenker du konkret på?

– Kirken fremstilles som en maktinstitusjon som kuet menneskene. Så kom det noen djerve vitenskapsmenn på 1600-tallet som brøt kirkens kunnskapsmonopol.

Sannheten, påpeker Holm, er at de aller fleste av opplysningstidens vitenskapsmenn og -kvinner bekjente seg til den kristne troen.

– At naturen er skapt av en Gud som er til å stole på, ble av mange sett på som en inspirasjon til å forske på den. Det er mange misforståelser rundt den populære historien om Galileo og Kopernikus, sier han og fortsetter:

– Kort sagt handlet det mye mer om vitenskapelige spørsmål enn om ideologi. Dette må konfronteres.

Artikkelen fra 22.10.2021 er dessverre bak betalingsmur: https://www.dagen.no/nyheter/ber-kirken-ta-oppgjor-med-kirkehets-i-skolen/

Boklansering

Boken min «Den innbilte konflikten» skal lanseres på Veritaskonferansen 22.-24. oktober i Grimstad. Blant mange seminarer skal jeg ha disse to:

Gode grunner til at naturvitenskap og Gud ikke er i konflikt.
Det er en utbredt oppfatning at det er konflikt mellom naturvitenskap og Gud. Men denne forestillingen er et moderne fenomen og stemmer ikke med hva viktige bidragsytere i naturvitenskapens historie sto for. Hvordan kan vi enkelt møte påstandene om at Gud og naturvitenskapen står i konflikt?

Hensikt eller tilfeldighet?
Er vi og universet blitt til med hensikt eller ved tilfeldighet? Dette synes å være et nøkkelspørsmål i mye av debatten rundt vitenskap og tro. Er det slik at tilfeldighetene i evolusjon krever at universet er tilfeldig? Står «tilfeldighet» i konflikt med troen på en Skaper? Kan vi ut fra naturen avdekke «hensikt», «Skaper» eller «Designer»?

Introduksjonskapitlet fritt tilgjengelig

Baksideteksten på boken min ligger nå på Lunde forlags side:

Selvfølgelig er det konflikt mellom naturvitenskap og Gud, sier mange, og spør ikke om begrunnelse. Vår kultur har dannet seg en oppkonstruert konflikt mellom vitenskap og Gud. Professor Sverre Holm (Universitetet i Oslo) møter jevnlig holdninger som reflekterer en slik oppfatning. Dette har inspirert ham til å gi seg i kast med den spennende oppgaven å belyse hvordan klassisk kristen tro, med litt innsats, kan gå sammen med naturvitenskap. Resultatet er en lærerik og engasjerende bok for alle som er interessert i vitenskap, dens historie og filosofi.

«Vitenskapen er underlig vag på hva bevissthet er, og kaller opphavet til dens fremste kjennetegn, språkevnen, et mysterium. Likevel mangler det ikke på skråsikkerhet om hvordan evolusjonen forklarer alt ved menneskets natur. Nærmer vi oss her grensen for hva naturvitenskap kan forklare?»

«Er du interessert i forskernes vitenskap og tro, finnes ingen bedre guide i Norge enn Sverre Holm.» - Bjørn Are Davidsen

Se utdrag av boka her.

Den innbilte konflikten

Så fin presentasjon fra forlaget: 

"Vår kultur har dannet seg en oppkonstruert konflikt mellom vitenskap og Gud. Professor Sverre Holm (UiO) møter jevnlig holdninger som reflekterer en slik oppfatning hos studentene. Dette har inspirert ham til å gi seg i kast med den spennende oppgaven å belyse hvordan klassisk kristen tro kan gå sammen med naturvitenskap. Resultatet er en lærerik og engasjerende bok for alle som er interessert i vitenskap, dens historie og filosofi. Den er også en solid dose oppmuntring til unge kristne om å satse på en vitenskapelig yrkesvei. Noe slikt er nemlig fullt ut mulig uten at du går på kompromiss med din tro!"

- Herrens gjerninger er store, alle som elsker dem, grunner på dem

James Clerk Maxwell (Wikipedia)

Skotten James Clerk Maxwell (1831-1879) kalles den største fysikeren mellom Newton og Einstein. Likevel er han mye mindre kjent enn dem. Einstein syntes Maxwell var så viktig at Maxwells teorier er nevnt allerede i første linje i Einsteins artikkel om relativitetsteori fra 1905. Det er tydelig fra Maxwells biografi at han hadde en levende og personlig kristen tro.

I fysikk er det å lage overordnede teorier, slike som forener fenomener som man trodde var helt forskjellige, et viktig anliggende. Newton hadde forent kreftene i himmelen og på jorden da han i 1687 sa at den tyngdekraften som gjør at et eple faller til jorden er den samme som den som gjør at planetene holder seg i bane rundt solen. Maxwells ligninger fra 1860-tallet sier at de fundamentale elektriske og magnetiske kreftene er to sider av samme sak. Dessuten viste han at det må eksistere en elektromagnetisk bølge som utbrer seg med 300 000 km pr sekund. Siden det var en hastighet som var kjent fra før i optikk, viste han dermed også at lys er en elektromagnetisk bølge. Slik forente han elektrisitet, magnetisme og optikk.

- Han tror Vitenskapens fe berørte pannen til et geni med tryllestav så teorien dukket fiks ferdig opp

Pierre Duhem (1861-1916). Bilde: Wikipedia

Sitatet er fra den franske fysikeren og vitenskapshistorikeren Pierre Duhem. Hans oppdagelse av middelalderens vitenskap overrasket ham selv like mye som andre. Det ble grunnlag for det som kalles kontinuitetshypotesen i vitenskapshistorie. Det betyr at fremveksten av vitenskap på 15/1600-tallet ikke primært skyldtes noen djerve genier som plutselig fikk en ny innsikt. Det var ingen revolusjon, men en fortsettelse av middelalderens ukjente og glemte vitenskap.

Duhems funn gjorde at den anerkjente vitenskapshistorikeren Edward Grant kaller ham en pioner på middelalderens vitenskap og den som gjorde dette til et respektabelt forskningsfelt.

- Newton utfordra Gud, han

Dette stod det i en reklame fra et teleselskap med svenske røtter før påske for å understreke poenget med at de var et nyskapende selskap. 

Jeg tenkte at dette var interessant for de som står bak må ha informasjon om Newton som ikke jeg hadde hørt om. Hvis ikke må de ha skapt sin egen Newton - en helt annen enn den jeg kjenner fra vitenskapshistorien. Så jeg tok kontakt og skrev bl.a.: