Venteliste

Dette var overraskende! 

Men ikke noe kan vel være bedre for forfattere enn at det er venteliste for å lese "Vitenskap med overtoner" på Deichman i Oslo.

6 omtaler av "Vitenskap med overtoner"

«Endelig! En bok som presenterer mer enn 20 naturforskere som ikke har vitenskap og kristen tro som problem eller motsetning!

Her bygges bro på flere plan, også ved at en professor i fysikk og en pastor som er poet og ikonmaler skriver bok sammen.»

Jan Gossner, teolog og pastor

«Hvordan får de det til å henge i hop? Spørsmålet svever ofte mer eller mindre uttalt over naturvitere som også er troende kristne, og de er mange og har en svært betydningsfull rolle i utviklingen av vitenskapene.

Denne boken gir et mangfoldig og dyptpløyende innblikk i noen av de største mestrenes tro og liv. Her flettes historien bak banebrytende vitenskapelige oppdagelser sammen med levd liv og søken etter dyp mening. De mange sitatene fra de utvalgte naturviterne, innrammet i forfatternes innsiktsfulle refleksjoner, inviterer til å grunne over skapelsen og Skaperen.»

Katarina Pajchel, førsteamanuensis i fysikk og naturfagsdidaktikk,
 OsloMet, dominikanerinne ved Sta. Katarinahjemmet

Vitenskap med overtoner

21 naturforskere og deres gudstro

Naturforskere med en gudstro har spilt en sentral rolle i vitenskapens utvikling gjennom mer enn fire hundre år. Noen tenker kanskje at troen på Gud som skaper og naturvitenskap må ha vært konfliktfylt, men naturforskernes historier sier noe helt annet. De hadde et guddommelig perspektiv på vitenskapen, og det gjorde arbeidet deres bedre, ikke dårligere. 

La deg inspirere av 21 av verdens viktigste naturforskere, blant annet:

• Mary Anning, sin tids dyktigste fossiljeger
• Nicolaus Steno, det ukjente universalgeniet
• George Lemaître, den første som tenkte på Big Bang
• George Cantor og hans hotell med uendelig mange rom

Boken har to forfattere. Først presenterer professor Sverre Holm naturforskerens livsverk og tro, deretter reflekterer Sven Aasmundtveit over hva dette kan bety for oss i dag. Sammen gir de to stemmene oss Vitenskap med overtoner.

Boken er godkjent av Kristelig Studieforbund. Grupper og kurs som benytter boken kan søke om statsstøtte til studiearbeid.

Se utdrag av boken med alle seks anbefalinger, innholdsfortegnelse, forord og kapittel om Johannes Kepler og planetenes elliptiske baner, på forlagets side.

Vitenskap med overtoner

"Vitenskap med overtoner- 21 naturforskere og deres gudstro" er lansert på Veritaskonferansen 2025. Den vil bli tilgjengelig i oktober/november. Her er forfatterne avbildet.

Naturforskeres overraskende gudstro

Ligninger som kommer fra endel av natuforskerne i boken

"Naturforskeres overraskende gudstro" er foreløpig tittel på et bokmanus som nettopp er sendt til forlaget.

Boken springer ut av en oppdagelse jeg gjorde en god stund etter at jeg hadde fullført et universitetsstudium der jeg hadde studert teorier med navn etter slike som Pascal, Ampere, Faraday, Maxwell og Kelvin. Det overraskende var at alle disse var troende kristne. Det skulle vise seg å være mange flere av dem. 

Lars Levi Læstadius: En prests overraskende naturvitenskap

Svenske Lars Levi Læstadius (1800-1861) er neste person ut i prosjektet "Naturforskeres overraskende gudstro" med Sven Aasmundtveit. Akkurat med Læstadius er det kanskje riktigere å kalle det "Presters overraskende naturvitenskap".

Han har et titalls planter knyttet til sitt navn, bla. Læstadiusvalmuen på bildet. (Bilde: Christer T Johansson, Wikipedia)

Han står i tradisjonen fra andre prester-naturforskere som:

Stanley Jaki og bruddet med antikkens vitenskap

Bilde fra Catholic Herald

Benediktinerprest, teolog, fysiker og filosof Stanley Jaki som døde i 2009 har skrevet et 50-talls bøker, mange om vitenskapshistorie og vitenskapsfilosofi. Han skrev komplisert og vanskelig, men hans tanker er dype og vel verdt å forsøke å forstå.

Et viktig poeng hos ham er at moderne naturvitenskap ikke var en fortsettelse av den greske, men et brudd med den, slik også Duhem sa. Når det gjelder kunst var nok renessansen en gjenoppdagelse av antikken, men slik var det ikke for naturvitenskap. For å forstå det sammenligner Jaki to forskjellige tankeverdener.

Newtons subtile teologi

General Scholium 1726,
fra Snobelen (2001)

Tillegget (General Scholium) som Newton la til Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica er en interessant, men også ganske mystisk tekst. Det kom først i 2. utgaven av Principia i 1713, og så i 3. utgaven i 1726 med noen tillegg og modifikasjoner. 

Det vanligste er å lese Newtons vitenskapsfilosofi ut av Scholium, f.eks der han sier at naturlovenes opphav er Gud. Altså at det ikke kan tenkes naturlover uten en lovgiver. Dette står i motsetning til den moderne ideen om naturlover som noe absolutt og urokkelig, men også noe som er ubegrunnet. Den moderne begrunnelsen er ikke annen enn rent nyttemessig, nemlig at det har vist seg å fungere. Det diskuterer jeg i kapittel 5 i "Den innbilte konflikten".

Den originale Principia fra 1687 hadde bare én direkte referanse til Gud og kun én referanse til Bibelen, noe som er mye mindre enn f.eks Charles Darwin hadde i Origin of Species (1859) slik jeg har skrevet om tidligere. Scholium bøter på inntrykket av at Principia kun er et sekulært verk og går mot en tendens i Newtons samtid til å bruke det som begrunnelse for et deistisk eller materialistisk syn på naturen.

Hjertets og fornuftens vei hos Pascal

Fra Dagen.no

Blaise Pascal ble både kjent som naturforsker og for å ha etterlatt seg «Tanker» i løpet av sitt korte liv. I år er det 400 år siden han ble født og hans ideer om hjertets og fornuftens eller intuisjonens og matematikkens vei viser seg fortsatt å sette ord på manges vei fram til en kristen tro.

Han sier at «hjertet har sin orden, fornuften har sin, som består i grunnprinsipper og bevisførsel. Hjertets orden er annerledes. Vi kan ikke bevise at vi har krav på kjærlighet ved å gi en ordnet fremstilling av kjærlighetens årsaker. Det ville være latterlig. Jesus Kristus og Paulus følger kjærlighetens orden, ikke fornuftens, for de ville oppildne, ikke belære.» (Hall Bjørnstads oversettelse).