En katedral som vitner om enhet mellom tro og vitenskap

Vestveggen til katedralen i Chartres. Foto Sverre Holm

På et besøk til katedralen i Chartres for et par år siden var jeg på utkikk etter spor etter den filosofiske skolen der. Bygningene er borte, men jeg fant spor i den flotte vestveggen fra ca 1140, som vist i bildet.

En viktig person var Guillaume (William) de Conches (ca 1080-1150). Han var blant dem som formulerte tanken om at en aktiv og handlende Gud kunne forenes med ideen om at naturen oppfører seg rasjonelt. Han avviste en deistisk Gud som trakk seg tilbake etter at skapelsen var ferdig. Men han var heller ikke med på tanken om en Gud som detaljstyrer alt. Det er to grunner til at noe skjer i følge ham:

- Han tror Vitenskapens fe berørte pannen til et geni med tryllestav så teorien dukket fiks ferdig opp

Pierre Duhem (1861-1916). Bilde: Wikipedia

Sitatet er fra den franske fysikeren og vitenskapshistorikeren Pierre Duhem. Hans oppdagelse av middelalderens vitenskap overrasket ham selv like mye som andre. Det ble grunnlag for det som kalles kontinuitetshypotesen i vitenskapshistorie. Det betyr at fremveksten av vitenskap på 15/1600-tallet ikke primært skyldtes noen djerve genier som plutselig fikk en ny innsikt. Det var ingen revolusjon, men en fortsettelse av middelalderens ukjente og glemte vitenskap.

Duhems funn gjorde at den anerkjente vitenskapshistorikeren Edward Grant kaller ham en pioner på middelalderens vitenskap og den som gjorde dette til et respektabelt forskningsfelt.