The eternal mystery of the world is its comprehensibility

Lecture at the University of South-Eastern Norway, Faculty of Technology, Natural Sciences and Maritime Sciences, Horten, Norway 24 May 2024.

For details see English blog.

- Jeg finner bare sannheter, lær meg Sannheten

Ampére. Bilde fra Wikipedia Commons

Denne bønnen anerkjenner det viktige prinsippet at det er mange måter å betrakte og forklare verden på. Vitenskapens sannheter utelukker ikke han som er Veien, Sannheten og Livet.

Bønnen ble formulert av naturforskeren som André-Marie Ampère (1775-1836). Han er kjent for å ha formulert noen av de viktigste prinsippene for elektromagnetisme. Mange vil kjenne igjen hans navn fra måleenheten for strøm. Det er en av de sju grunnenhetene i SI-systemet for karakterisering av fysiske størrelser. Bare to av dem er oppkalt etter personer. Den ene er Ampère og den andre er Kelvin. Begge disse to var tydelige kristne. 

Ampère var 28 år gammel da han skrev ned denne bønnen. Som 18-åring hadde han mistet sin far da han ble henrettet under den franske revolusjonen. I 1803 mistet han også sin kone, og det var da han skrev det som står i overskriften i et brev til sin venn Claude-Julien Bredin.

Troende naturforskere gjennom tidene

Salme 111,2: ”Herrens gjerninger er store, alle som elsker 
dem, grunner på dem” på latin over inngangen til 
Cavendish-laboratoriet (Foto S. Holm)

Selv om historikere for lenge siden har sluttet å hevde at det er konflikt mellom naturvitenskap og kristen tro, er det likevel mange som tror at vitenskap vokste fram i Europa ved å overvinne troen. Ett av de beste argumentene mot denne konfliktmodellen er mengden av troende naturforskerne gjennom tidene. Mange av dem inspirerer fortsatt og her vil jeg trekke fram noen av dem.

Nicole Oresme (ca 1325-1383) var stormester ved universitetet i Paris og ble etterhvert biskop. Han ga argumenter for at jorda godt kunne rotere uten at det ble en kraftig vind av det. Dette er et viktig steg på veien mot å godta at jorda roterer og går i bane rundt sola og er et brudd med fysikken til Aristoteles. Kopernikus og Galileo bygde videre på det og Oresme regnes derfor som en av den moderne vitenskaps grunnleggere etter at Pierre Duhem (1861-1916) gjenoppdaget Oresmes arbeider.